… har alt å gjøre med den femte statsmakt, som i vid forstand er nyheter og informasjon fra internettet som førsteinstans. I den snevrere varianten av den femte statsmakt som presenteres i YouBlee derimot, passer «We Media» ikke.
Begrepet kom på banen for alvor med boken «We Media» utgitt høsten 2003. Den drøftet samarbeidsmediene grundig og godt fra et pressefaglig synspunkt. Men etter mitt syn var forfatterne vel mye opphengt i borgerjournalistene.
Videre var det nokså klart at we media-entusiastene så på dette som en fornyelse og del av den etablerte pressen. Lest med norske øyne var denne grundige analysen også utpreget amerikansk. Idealistisk og optimistisk på vegne av en befolkning som på gode dager ser på USA som et idealsamfunn. Sså fort det er større perspektiver i omløp er det pengene i et etablererperspektiv det handler om; business. I mitt perspektiv vil den femte statsmakt passe dårlig innenfor slike «corporate media».
Men kanskje er et slikt syn for utopisk for driftige amerikanere, eller ikke engang ønskelig – om man har en idé som kan gjøre en rik og berømt. Huffington Post, som ble startet i mai 2005, dro stor nytte av entusiastiske «we media»journalister. Det endte forutsigelig trist. Litt illustrerende var det vel også da to fremragende pressefolk med stor entusiasme dro i gang WE MEDIA like etter:
We’re a digital media company.
We’re catalysts, analysts, explorers and architects of digital media. We create, curate and share ideas, scan widely, connect globally and help businesses and non-profit clients worldwide imagine new ways of doing things.
We publish, conduct events and research, help companies create new ventures, organize a global network of digital media visionaries and we manage iFOCOS, a non-profit think tank and innovation lab committed to improving the human experience in the digital world.
We Media was created in 2006 by media futurists/journalists Andrew Nachison and Dale Peskin.
Som hjemmesiden nederst til høyre viser, er dette nå en svær virksomhet som arbeider på mange områder i medielandskapet.
Lengre fram
Slik jeg tenkte – og tenker – mer langsiktig på utviklingen av den femte statsmakt, kommer fornyelsen av journalistikken verken via gamle journalister fra den fjerde statsmakt eller fra nyankomne borgerjournalister. Den femte statsmakt er det programmererne som har det rette perpektiv på. Også fornyelsen er deres verk. Dette har pågått lenge, og vil fortsette en god stund til. Det er programmererne som oppdager og utvikler nye tjenester for den femte statsmakt.
Når verdensveven er mer moden, kommer journalistikken tilbake i nye virksomhetsmessige omgivelser og med nye verktøy og formater å kommunisere i og med.
En annen årsak til min skepsis til «we» dukket opp i en lang artikkel i Boston Review, der jussprofessor Cass Sunstein var sterkt kritisk til «The Daily We». Han fryktet at den dramatiske forskyvningen i retning av individuell kontroll over innholdet i massemediene vil komme til å ødelegge det offentlige rom i demokratisk forstand. Han kan ha mye rett i det.
Lest på nytt i 2011 er artikkelen, i et mediepolitisk perspektiv, vel så interessant. Det offentlige rom han så for seg på nettet blir ikke slik han da trodde, dersom prinsippene han argumenterer for i artikkelen nedfelles i en helt ny bransje, bygd opp fra grunnen. Mange av de verdier Sunstein fryktet kunne gå tapt, kan etableres på ny i den femte statsmakts nye, profesjonelle medier.
Cas Sunstein selv er i dag sjef for president Obamas «Office of Information and Regulatory Affairs».