Ikke bare for produksjonsdreiere og gjerrigknarker
Bollesparer kan en god smed lage selv. I butikken vil kun tre typer være aktuelle for oss hobbydreiere her i Norge. Den største av disse er den foretrukne blant internasjonale produksjondreiere.
De bruker Oneway Easy Core, på en benk som passer. Den har ikke jeg. Foreløpig. Derfor har jeg nylig tatt i bruk den mellomste og mindre plass- og pengekrevende Woodcut Bowlsaver MAX3. Lillebroren «Bowlsaver» er for de minste benkene og i underkant spinkel.
MAX3 festes i anleggsholderen og vil derfor gå i alle mellomstore til store benker, ikke de aller minste. De har ikke krefter nok.
Easy Core festes i selve benken. Dermed må man passe på å få den utgaven som stemmer med benkens «swing» = dobbel høyde fra benk til senterspiss. Min benk har 80 cm «swing». Da trengs en «bedraiser» til montering av Easy Core. Dermed ble det – foreløpig – MAX3 på meg.
Den er ikke veldig presis i støpen eller robust sammenskrudd. Men OK til passende bruksmåte – etter litt Loctite her og der.
Nytten ligger ikke bare i at det blir flere boller, men kanskje heller i å minske jobben med å dreie ut all veden inne i den ene, store bollen. Og det blir færre sekker spon å bli kvitt! Eller, noen ganger – i alle fall i starten, mer ved til ovnen!
Planlegging – posisjonering
«Håndboka» – om det går an å kalle vedlagte info for noe sånt – er ikke overtydelig. Tvert om kan noe av det som står der virke selvmotsigende. Men man finner jo fram etter hvert…
Hovedspørsmålet er å finne ut av buen jernet skal ta innover i emnet. Et laserhjelpemiddel til en drøy tusenlapp presentert i «håndboka», for enklere posisjonering, viste seg å være ganske villedende på MAX 3. Den er til den mindre og eldre Bowlsaver fra Woodcut.
Posisjonerings«verktøyet» som du sager til selv på en kryssfinerplate, viste seg derimot å fungere ganske eksakt – når man har erfart at jernet skjærer to cm innenfor der venstre pil peker.
Det blir å prøve seg litt fram, feile – prøve igjen, på nytt emne.
MAX 3 i bruk
Etter to, tre forsøk synes jeg det ble god valuta med én ekstra bolle på 20cm. pluss-emner. Jeg startet med et forsøk på tre boller i alt. Men den lille innerst havnet i ovnen. Ikke så heldig å starte med en kvist i midten kanskje. Men også for liten til å være noe å bruke mer tid på.
«To av en» på 20–22 cm. emner gjøres med den minste av tre kniver. Med emner på 40 – 50 cm. diameter, vil det selvsagt bli mulig å ta ut en god del flere boller. Her kommer det både an på form og treslag, og om det er rått eller tørt som dreies.
Før jeg tar i bruk bollespareren lager jeg en fot for chucken i senter på emnet. Dermed kan den mindre bollen settes rett i cucken etterpå.
