Tredreier-pensjonisten

Sommeren 2015 meldte jeg meg på et ukeskurs på Raulandsakademiet der anerkjente Rune Hjelen var lærer.

Ambisjonene var ikke så store. Mer spennende feriering å lære noe på ordentlig - var tanken da. 

Da vi var ferdige med spindeløvelsene og skulle starte med boller tenkte jeg at det ville bli for mye å strekke seg etter. Vi var bare et par dager avgårde i kurset. Men jeg måtte «gjøre som læreren sa», fikk jeg høre fra min kjære, som var på vevkurs samme sted. 

Det var først da jeg kom hjem til eget verksted at «bollesjuken» brøt ut. Det er hva denne sjuken har dratt med seg det blir rapportert om her. 

…

… i trass mot Facebook. 

Bare så det er nevnt: Det er for meg nå mest en sorg å se at tankeløse stasministre, offentlige etater, alle avisene – har dratt med seg hele den intetanende befolkningen inn i Facebook, fanget i den største edderkoppens spindelvev. Det koster oss allerede dyrt, både kulturelt og pengemessig. Verre vil det bli.  Mange gode initativ fra noen år tilbake, både offentlige og private, har visnet hen. Det som var levende og innholdsrike nettsider er nå flagrende likskjorter uten liv på webben. Facebook er det offentlige rom på dop.

…

Jørgen Bleken kjente jeg jo fra før. En ekte tredreier-evangelist med stor faglig tyngde. Han møter opp på alle arrangementer for å vise fram og demonstrere på sin transportable dreiebenk. Flaks for meg å ha en slik nabo. Nå ble jeg med i dreieklubben hans, Hadeland Tredreieklubb, som siden starten har møttes en gang i måneden på verkstedet hans til temakvelder. Fra 2018 har klubben eget lokale med fem nye, solide dreiebenker på Granavollen. Nå er det klubbkvelder der to ganger i måneden – i tillegg til annen aktivitet. Medlemstallet er stigende, fra vel 20 i 2017.

Det ligger noen rapporter fra disse kveldene her. Pluss litt erfaringer fra eget verkstedet og andre steder. 

…

Snekring, bygging og restaurering av egne hus har jeg holdt på med siden jeg var i 20-årene, ikke minst de siste 10-15 årene her på Hadeland.

Som journalist og fotograf kan jeg se tilbake på fordypning i mange fag for å lage reportasjer og hele fagblader. Som fagbladredaktør og forlegger ble det å arbeide tett inn mot flere bransjer etter som årene gikk, særlig data- og byggebransjene. 

Som pensjonist og nybakt tredreier i 2015 blir angrepsmåten den samme som innen databruk, internett, foto og publiseringsarbeid: Lære «grepene», det vil si bruke verktøyet, og prøve ut det som virker aktuelt og spennende, her ikke minst innen overflatebehandling. Som visse andre tredreiere jeg kjenner, er nok jeg også en smule utstyrsfrik. 

Takket være internettet og YouTube særlig, har det vært lett å finne veiledning og inspirasjon. De nyttigste funn dukker nok opp også her etter hvert.

Bakgrunnen ellers er at alle mannfolka i mors-slekta var bygningshåndverkere, det måtte være to svennebrev. Min bestefar var utlært både som maler og snekker. 

Her jeg bosatte meg på Hadeland felte jeg en haug gamle trær på en gjengrodd eiendom og bygde meg etter hvert et snekkerverksted av materialene jeg skar med et motorsagbruk (enkleste fra Logosol). Siden det nå ikke er flere trær å «høste», og det heller ikke er så mye mer som skal bygges eller vedlikeholdes her, er dreiehobbyen en naturlig fortsettelse. PHB 2017

ETTERSKRIFT 2019:

Nå har jeg flyttet til Skien og til nybygd verksted i bydelen Skotfoss.