Hadeland

Sommeren 2015 meldte jeg meg på et ukeskurs på Raulandsakademiet der anerkjente Rune Hjelen var lærer.

Ambisjonene var ikke så store. Mer spennende feriering å lære noe på ordentlig - var tanken da. 

Da vi var ferdige med spindeløvelsene og skulle starte med boller tenkte jeg at det ville bli for mye å strekke seg etter. Vi var bare et par dager avgårde i kurset. Men jeg måtte «gjøre som læreren sa», fikk jeg høre fra min kjære, som var på vevkurs samme sted. 

Det var først da jeg kom hjem til eget verksted at «bollesjuken» brøt ut. Det er hva denne sjuken har dratt med seg det blir rapportert om her. 

…

… i trass mot Facebook. 

Bare så det er nevnt: Det er for meg nå mest en sorg å se at tankeløse stasministre, offentlige etater, alle avisene – har dratt med seg hele den intetanende befolkningen inn i Facebook. Det koster dem allerede dyrt, både kulturelt og pengemessig, og verre vil det bli. Det offentlige rom på dop. Mange gode initativ fra noen år tilbake med levende, innholdsrike nettsider har visnet hen, er nå som flagrende likskjorter uten liv på webben, mens folket er «på facebook». Lite nytter det å forsøke å blåse liv i dem igjen.

…

Jørgen Bleken kjente jeg jo fra før. En ekte tredreier-evangelist med stor faglig tyngde. Han møter opp på alle arrangementer for å vise fram og demonstrere på sin transportable dreiebenk. Flaks for meg å ha en slik nabo. Nå ble jeg med i dreieklubben hans, Hadeland Tredreieklubb, som møtes en gang i måneden på verkstedet hans til temakvelder. Medlemstallet er 21.

Det kommer noen rapporter fra disse kveldene her. Pluss litt erfaringer fra eget verkstedet og andre steder. 

Snekring, bygging og restaurering av egne hus har jeg holdt på med siden jeg var i 20-årene, ikke minst de siste 10-15 årene her på Hadeland.

Som journalist og fotograf kan jeg se tilbake på fordypning i mange fag for å lage reportasjer og hele fagblader. Som fagbladredaktør og forlegger ble det å arbeide tett inn mot flere bransjer etter som årene gikk, særlig data- og byggebransjene. 

Som pensjonist og nybakt tredreier i 2015 blir angrepsmåten den samme som innen databruk, internett, foto og publiseringsarbeid: Lære «grepene», det vil si bruke verktøyet, og prøve ut det som virker aktuelt og spennende, her ikke minst innen overflatebehandling. Som andre tredriere jeg kjenner er nok også jeg en smule utstyrsfrik. 

Takket være internettet og YouTube særlig, har det vært lett å finne veiledning og inspirasjon. De nyttigste funn dukker nok opp også her etter hvert.

Bakgrunnen ellers er at alle mannfolka i mors-slekta var bygningshåndverkere, det måtte være to svennebrev. Min bestefar var utlært både som maler og snekker. 

Da jeg bosatte meg på Hadeland felte jeg trær på eiendommen og bygde meg et snekkerverksted av materialene jeg skar med et motorsagbruk (enkleste fra Logosol). Siden det etter hvert ikke er flere trær å «høste», og det heller ikke er så mye mer som skal bygges eller vedlikeholdes her, er dreiehobbyen en naturlig fortsettelse.