Nistemat ble offergave

En butt myrsmør funnet ved Øvre Finneplassen i Jevnaker har Oldsaksamlingen i Oslo liggende i kategorien «Religion og ritualer». Unimus (Oldsaksamlingen på nettet) presenterer det som et offer, eller «offergave» som arkeologene gjerne også kaller det,  i tilknytning til en nå ukjent førkristen religionsutøvelse. 











Myrsmør hadde jeg aldri hørt om. Hos Oldsaksamlingen på nettet ser funnet slik ut (skjermdump til høyre):

Det er i det hele tatt mange slike funn uten bilde der. Verre er det at opplysningene om funn fra Hadeland ligger der fra før Aksel Helmens tid! Dette gjelder svært, svært mange av tekstene om funngjenstander fra førkristen tid. 

Men tilbake til myrsmøret, offergaven – og omtalen av dette. Det er nok å merke seg språkformen. Den ville Aksel Helmen utvilsomt ha reagert på allerede i sin tid, om det skulle på trykk i bygdeboka han redigerte. 

Klump myrsmør av fast, hvit, voksagtig masse, tilskaaret i flere av kantene. Stykket har en længde av 12,2 cm. Det er fundet i en myr i en næverbutt paa Øvre Finneplassen, Viker s., Aadalen pgd., Buskerud, og er omtalt av H. Shetelig i "Oldtiden" III, s. 38: "Myrfund av lerkar fra tidlig jernalder". Det foreliggende stykke er bare en del av det smør som blev fundet. Gave ved H. Shetelig fra godseier E. C. Heen. 

Man kan enten smile eller gråte. Arkeologene har riktig nok ikke hatt noen kunnskap om hva myrsmør er før i 2003. Men folk på bygdene før i tiden hadde i alle fall en aning. Et oppslag i Wikipedia på Myrsmør forteller det.

…myrsmøret var matvarer som var lagde i myrene for å nytte den låge temperaturen og det låge oksygeninnhaldet der til å forlengje haldbarheita på dei, eller at prosessen kanskje óg vart brukt til å høgne smaken på matvarene, slik ein kjenner det frå til dømee raking.

Kostholdet til karer som var hjemmefra i dagevis og skulle slite fysisk, var veldig enkelt. Det har jeg lest i beretninger fra fjellheimen på 1800-tallet. Skriveføre byfolk på reise i embeds medfør og tidlige europeiske turister med alt sitt pikk-pakk, hyrte med seg bærere og kjentfolk fra bygda. Det de hadde i skreppa for å holde seg gående var rene kalorier i en aller annen form, som kunne holde seg i både dage- og ukevis. Myrsmør er akkurat det. 

Så der har vi det. Myrsmør var niste for flere dagers slit i utmarka. Funnplassen bekrefter det. Om det er fra jernalderen er ikke så godt å si. Eldre jernalder er mer tvilsomt, etter opplysningene i Wikipedia å dømme. Men denne typen mat har sikkert vært i bruk lenge, kanskje også da. Om næverbutten fortsatt er intakt kan det kanskje la seg gjøre å finne dette ut.

At det ble liggende igjen i myra var sikkert et offer for den som ikke fikk spist opp, men religiøst var det neppe.

© Per Helge Berrefjord 2014 – 2019