En treskjærer til inspirasjon

Jarl Erik Simonsen besøker Hadeland Tredreieklubb

På april-møtet kom treskjæreren fra Skreia med bilen full av egne arbeider, noen av dem underveis eller eksempler, og en god del egenprodusert verktøy. Men ikke de tre, fire aller, aller beste knivene - de kommer aldri ut av huset! Noe av stålet kommer fra gode smeder, men ofte kan et Stanley-blad ha mye for seg.

For tredreierene på Hadeland ble det mye nytt og interessant innen verktøy, sliping, overflateteknikker og selvsagt karveskurd - som Simonsen lager mye av på en rekke sløyd-produkter han har utviklet og laget gjennom mange år. Han hadde med skap, krympebokser, spikkegubber og småskulptur for å vise mangfoldet i produksjonen. Skarpt verktøy får han med diamantbryner og polering med blå pasta på skive med lag av tynt bommullstoff.

Simonsen er egentlig sørlending og utlært gartner, og har vært bosatt på Toten i tretti år. Han er selvlært treskjærer og snekker. Men som lærer på en landbruksskole, der det også er behov for litt spesialundervisning, har han brukt ferdighetene i tre også i undervisningen.

Han bruker alle lokale treslag. Simonsen startet med å fortelle om disse. Når de er best å felle for eksempel. Or tar han om våren, splitter etter margen og barker. Da kan de brukes etter ganske kort tid. Men etter to år er det fyringsved, uten spenst og flisete å skjære i. Det er gjerne formen, slik treet har vokst til, som avgjør. Derfor hender det ofte at han bruker gran - hvis den har vokst seg til en interessant fasong.

Han er ofte ute på messer og utstillinger og hadde klar beskjed om hva som har solgt bra før om årene, men ikke lenger - og hva som selger nå for tida. I dag skal det helst være dekor, som karveskurd og farger. Det samme gjelder nok dreieprodukter.

En beiset skje med karveskurd. 

Beisingen gjøres med en prosess som ble godt forklart på møtet. Det legges på og tørkes av i mange omganger.

Her en veldig populær type Simonsen-treskurd. Med en prislapp på kr. 900,- er det ikke rart at når han reiser hjem igjen fra Dyrsku’n er slike arbeider solgt alle sammen.

Disse spikkegubbene i or spikker Simonsen på fem minutter. Da blir de jo mange. Men til 80 kroner går de greit unna på julemarkedene på Toten.

Figur og skulptur, ølhøner og en del annet blir malt med oljefarger fra tube; vanlige kunstnerfarger tynnet godt ut med en blanding av kokt linolje, whitespirit og oxanolje - en del av hver. Underlaget er godt uttynnet zinkhvitt, som for preparering av et lerret for oljemaleri. Dette har Simonsen eksperimentert mye med i det siste, i og med at det er slikt som selger best nå.

Mye av kvelden handlet likevel om karveskurd, og hvordan den kan bearbeides videre med farger.

Framfor å slite i timevis med passer og brysomme blyantstreker på emnet foretrekker Simonsen noen knep han har funnet fram til.

© Per Helge Berrefjord 2014 – 2019