Ingen funn – ingen (eldre) steinalder … ?
Dette har vært gjeldende akademiske historiesyn for Hadelands vedkommende opp til våre dager. Noe som henger igjen fra Sigurd Griegs doktoravhandling fra 1926: «Hadelands eldste bosetningshistorie».
Steinalderen er over i løpet av to sider i denne avhandlingen, på i alt ca. 200. Grieg avslutter kapitlet slik:
Med andre ord ingen her før i «jordbrukende tid».
Aksel Helmen
Midt i forrige århundre var den eminente amatørarkeologen Aksel Helmen skeptisk til en slik konklusjon. I Hadeland bygdebok bind 4 resonerer han fordomsfritt rundt funnfattigdommen fra Hadelands eldre steinalder (mer enn 5000 år siden). …
Lite nytt fra førkristen tid – om Hadeland i Oldsaksamlingen
Ikke så lite dristige er de i Oldsaksamlingen, som har sluppet det de har liggende der ut på internett. Om det triste skue er spesielt for de prehistoriske funn fra Hadeland er bare å håpe, for dette er spesielt. På to måter.
Den første er det samme som Aksel Helmen undret seg over i Hadeland bygdebok bind 4 i 1952 – at funnene herfra er så få. Fortsatt er de svært få i Oldsaksamlingen.
Den gang som nå: Funnfattigdommen herfra stemmer ikke med en rekke andre faktorer.
Den må ha sine årsaker, og de er kanskje ikke så unaturlige når alt kommer til alt. Det har slått meg at rundt det digre veiprosjektet som nettopp er startet gjennom hele Viggadalen ikke er rapportert om …
Nistemat ble offergave
En butt myrsmør funnet ved Øvre Finneplassen i Jevnaker har Oldsaksamlingen i Oslo liggende i kategorien «Religion og ritualer». Unimus (Oldsaksamlingen på nettet) presenterer det som et offer, eller «offergave» som arkeologene gjerne også kaller det, i tilknytning til en nå ukjent førkristen religionsutøvelse.
Myrsmør hadde jeg aldri hørt om. Hos Oldsaksamlingen på nettet ser funnet slik ut (skjermdump til høyre):
Det er i det hele tatt mange slike funn uten bilde der. Verre er det at opplysningene om funn fra Hadeland ligger der fra før Aksel Helmens tid! …
Bronsebukkene og innvandrende indianere til Europa – for mange tusen år siden
Jon Nygaard:
Bronsebukkene, et uttrykk for kulturmøte på Hadeland…
Klikk over, til hele teksten
Det var forfriskende, like innunder jul, å komme over en så dogmefri og velskrevet beskrivelse av prehistoriske tider på Hadeland - som den jeg linker til til høyre.
Jon Nygaard er professor i teaterhistorie, ansatt ved Senter for Ibsenstudier, Universitetet i Oslo. I dette essayet tråler han dypt i all verdens arkeologi, i sagalitteratur, språkforskning, helleristninger, hulemalerier og moderne genetikk. Alt sammen kan ha noe å fortelle om hva som ligger bak det mystiske bronsealderfunnet på Hadeland. I brede sveip tar han selve globusen fatt!
Langsomt legger han fram sine funn – og spekulasjoner. …
Når kom de hit - de første hadelendingene - egentlig?
Ja, for her kan det fort bli bruk for å skrive om historien - i den forstand at det som finnes skriftlig om dette temaet er temmelig tynt. Og at de antagelser som så langt har rådet neppe holder stikk.
For en del år siden, i 1976, ble en hakke laget av elggevir sendt til laboratoriet for datering med C 14-metoden. Den ble funnet i ei myr på Hadeland og levert inn til Oldsaksamlingen i Oslo i 1889. Overraskelsen var stor da den viste seg å ha vært i bruk for godt over syv tusen år siden. Klikk på faksimilen til høyre, så kan du lese hva Egil Mikkelsen i sin tid skrev om den «nyoppdagede» oldsaken fra steinalderen på Hadeland.
…
Hadelendinger i Roma, eller romere på Hadeland?
De lærde strides ikke. Det er forsatt god latin, det vil si opplest og vedtatt blant arkeologene, at ethvert funn av romerske gjenstander på våre kanter har tilhørt heimføinger – romerske leiesoldater (legionærer) som vendte hjem til Hadeland, Ringerike og Toten, der de så ble gravlagt i fedrenegrunn – i romerske kokekar og med sine våpen, slik de romerske legionærer gjerne ble. Men hvorfor ikke romerske legionærer?
Fra Opplevelsesguide for Ringerike og Hadeland: «Funn av romerske soldaters personlige utstyr indikerer at noen av disse soldatene har kommet fra det indre Østlandet.» …
Knakkekurs i Lom november 2013
I hovedsak dreide dette seg om en presentasjon av de nyeste arkeologiske funn i Breheimen. Det skjedde på et dagsseminar på Norsk fjellmuseum i Lom, et spennende sted med en flott utstilling. Dagen etter ble det holdt et knakkekurs for en håndfull mannfolk som hadde meldt seg på. (Egentlig - viste det seg - var vi hanket inn som utstillingsobjekter på museets «åpne dag». Vi satt like bak mammuten.)
Her er vår lærer, flintsmed og arkeolog Morten Kutschera fra Bergen, i gang med redskap og emne. Knakkesteinen i høyre hånd og en flintknoll fra danske strender på kneet. …